Gir høy utdanning større fleksibilitet?

Takk for engasjement på Twitter og mail, rundt DN-sitat (fredag) om forskningsfunn som viser at høyt utdannede ikke nødvendigvis er mer omstillingsdyktige. Snarere ofte tvert imot.

Det finnes helt riktig studier som viser at høy utdanning øker omstillingsviljen sett i et makroperspektiv. For eksempel er høyt utdannede arbeidsledige mer villige til å ta jobber som ligger utenfor eget spesialfelt etter å ha gått ledige lenge. Dette har vi visst lenge (e.g., Gutteridge & Ullman, 1974).

I forskningen jeg er involvert i, er vi mer opptatt av fleksibilitet i rollen som arbeidstaker og opp mot arbeidsgivers behov, noe som i mindre grad er studert tidligere. Vi jobber med gjentatte målinger over tid i en rekke ulike typer organisasjoner, både private og offentlige. Vi ser på viljen til å være fleksibel og tilpasse seg endringer som følge av for eksempel ny teknologi, nye krav fra brukere eller kunder, eller ønsker fra ledere.  Vi måler fleksibilitet på flere nivå, fra å være villig til å utføre oppgavene sine på en litt annen måte, få nye eller endrede oppgaver, gå inn i en helt annen stilling eller skifte fysisk arbeidssted. Flere studier pågår og/eller er under publisering i vitenskapelige tidsskrift, og flere detaljer vil følge. En doktorgradsstipendiat (for tiden i omsorgspermisjon) jobber også full tid med nettopp drivere for fleksibilitet i sitt prosjekt, med vekt på betydningen av ledelse og arbeidsklima.

Funnene deler seg i to. I noen av organisasjonene vi har sett på, er det ingen sammenheng mellom utdanningsnivå og fleksibilitet, hverken positiv eller negativ. I andre organisasjoner er det en klar og ganske sterk negativ sammenheng. Vi har ikke funnet en positiv sammenheng mellom høy utdanning og fleksibilitet i noen av studiene.

En mulig fortolking av en observert negativ sammenheng, er at jo høyere utdanning man har, desto mer spesialisert blir man vanligvis. Spesialiserte oppgaver gir ofte nærsynthet og spesiell interesse og motivasjon for et avgrenset sett oppgaver, som man kanskje identifiserer seg med og gjerne vil beholde og ha kontroll over selv. Hvis man kan velge. Dette er én mulig fortolking. Mer nærliggende er det at andre faktorer har mye større betydning for fleksibilitet i en gitt arbeidstakerrolle enn høy utdanning.

Det som i våre studier ser ut til å ha en sterk betydning for fleksibilitet og omstillingsvilje på tvers av organisasjoner er:

–          Mestringstro

–          Jobbautonomi

–          Innflytelse over egen hverdag

–          Kompetansemobilisering

Dette er også faktorer som har vist seg å være viktige i mange andre sammenhenger, og som primært handler om god ledelse. Derfor forsker jeg og mine kolleger også videre på dette. Mer om dette vil med andre ord følge, både her og i andre medier fremover.

Les mer om de variablene som er nevnt over i «Strategisk kompetanseledelse» (3. utg.):
http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245014471

Fortsatt god søndag!

Linda Lai

Posted on 22. september 2013, in Uncategorized and tagged , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Kommentar? Undertegn med fullt navn! Jeg er ikke anonym...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: