Bloggarkiv

Er mastergrad nøkkelen til alt?

Her er fredagens artikkel i DN, nå i nettutgaven.

Igjen takk for fantastisk mange engasjerte tilbakemeldinger på Twitter (LindaLaiProf) og mail!

Og en riktig god uke til alle!

Linda Lai

Gir høy utdanning større fleksibilitet?

Takk for engasjement på Twitter og mail, rundt DN-sitat (fredag) om forskningsfunn som viser at høyt utdannede ikke nødvendigvis er mer omstillingsdyktige. Snarere ofte tvert imot.

Det finnes helt riktig studier som viser at høy utdanning øker omstillingsviljen sett i et makroperspektiv. For eksempel er høyt utdannede arbeidsledige mer villige til å ta jobber som ligger utenfor eget spesialfelt etter å ha gått ledige lenge. Dette har vi visst lenge (e.g., Gutteridge & Ullman, 1974).

I forskningen jeg er involvert i, er vi mer opptatt av fleksibilitet i rollen som arbeidstaker og opp mot arbeidsgivers behov, noe som i mindre grad er studert tidligere. Vi jobber med gjentatte målinger over tid i en rekke ulike typer organisasjoner, både private og offentlige. Vi ser på viljen til å være fleksibel og tilpasse seg endringer som følge av for eksempel ny teknologi, nye krav fra brukere eller kunder, eller ønsker fra ledere.  Vi måler fleksibilitet på flere nivå, fra å være villig til å utføre oppgavene sine på en litt annen måte, få nye eller endrede oppgaver, gå inn i en helt annen stilling eller skifte fysisk arbeidssted. Flere studier pågår og/eller er under publisering i vitenskapelige tidsskrift, og flere detaljer vil følge. En doktorgradsstipendiat (for tiden i omsorgspermisjon) jobber også full tid med nettopp drivere for fleksibilitet i sitt prosjekt, med vekt på betydningen av ledelse og arbeidsklima.

Funnene deler seg i to. I noen av organisasjonene vi har sett på, er det ingen sammenheng mellom utdanningsnivå og fleksibilitet, hverken positiv eller negativ. I andre organisasjoner er det en klar og ganske sterk negativ sammenheng. Vi har ikke funnet en positiv sammenheng mellom høy utdanning og fleksibilitet i noen av studiene.

En mulig fortolking av en observert negativ sammenheng, er at jo høyere utdanning man har, desto mer spesialisert blir man vanligvis. Spesialiserte oppgaver gir ofte nærsynthet og spesiell interesse og motivasjon for et avgrenset sett oppgaver, som man kanskje identifiserer seg med og gjerne vil beholde og ha kontroll over selv. Hvis man kan velge. Dette er én mulig fortolking. Mer nærliggende er det at andre faktorer har mye større betydning for fleksibilitet i en gitt arbeidstakerrolle enn høy utdanning.

Det som i våre studier ser ut til å ha en sterk betydning for fleksibilitet og omstillingsvilje på tvers av organisasjoner er:

–          Mestringstro

–          Jobbautonomi

–          Innflytelse over egen hverdag

–          Kompetansemobilisering

Dette er også faktorer som har vist seg å være viktige i mange andre sammenhenger, og som primært handler om god ledelse. Derfor forsker jeg og mine kolleger også videre på dette. Mer om dette vil med andre ord følge, både her og i andre medier fremover.

Les mer om de variablene som er nevnt over i «Strategisk kompetanseledelse» (3. utg.):
http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245014471

Fortsatt god søndag!

Linda Lai

Mastersyken

Gårsdagens intervju med meg i Dagens Næringsliv, der jeg peker på «mastersyken» som rir norsk arbeidsliv og at skattebetalerne finansierer en rekke studieplasser som gir kvalifikasjoner som samfunnet ikke har bruk for, har generert en god del debatt.

Selvfølgelig trenger vi mange med høyere utdanning, eller master og doktorgrad for den del, men det viktigste er at vi har folk med riktig kompetanse, uansett nivå. I dag er det altfor stor fokus på høy utdanning, basert på troen om at all utdanning er av det gode, uansett. Det er en gjenstridig myte. Det er ikke lønnsomt, hverken privatøkonomisk eller samfunnsøkonomisk, å satse på utdanninger som ikke er forankret i et reelt behov i arbeidsmarkedet. Det er heller ikke lønnsomt å ansette folk med master eller annen høy utdanning i jobber som ikke egentlig krever en master eller høy utdanning. Feil- og overkvalifisering har en lang rekke negative effekter for både den enkelte arbeidstager, for kolleger og arbeidsmiljø, for arbeidsgiver og for samfunnet.

Her er en artikkel om mastersyken med mine egne ord:  http://www.bi.no/bizreview/artikler/mastersyken/

Det er også mer stoff om hva det egentlig betyr å være kompetent samt om det jeg kaller kompetansemobilisering i boken «Strategisk kompetanseledelse», som nettopp kom i tredje utgave: http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245014471

God helg!
/L